I dag er det 6 år siden Erna Solberg og Bjørn Guldvog stengte ned landet med sine «inngripende tiltak». Siden desember 2021 har jeg snakket med, intervjuet og skrevet om mennesker som har blitt rammet av myndighetenes håndtering av koronaen. Nå blir disse tekstene grunnlaget for en bok.
De første kapitlene gjennomgår nå en språkvask. På veggen henger notater til bokas struktur. Over papirene er en pyramide perfekt plassert. Hvor konspiratorisk er ikke det?
En slags verdenskrig
Andre verdenskrig varte i 5 år og oppgjøret varte minst like lenge. Tyskland var ett av få land som tok et oppgjør med sin egen rolle og sin «innsats». Andre land pekte på Tyskland, men ikke på hvordan de selv hadde opptrådt i krigen. De var «The Good Guys».
I nyere tid har vi også hatt en slags verdenskrig. Den har pågått mellom menneskeheten og et dødelig virus – eller mellom den vanlige befolkningen og et knippe politikere og «eksperter» med teknokratiske visjoner. Alt etter hvordan man ser det.
Sirkus
Flimringen fra TV-skjermen kan dysse hjernen i søvn og få seeren til å akseptere alt som presenteres som fakta og fornuftige formaninger: smittebølger, tiltak, restriksjoner, én meter, to meter, tre munnbind, fire vaksiner og fem boostere.
Litt av en tid. Nå er vi endelig av den vanvittige karusellen av galskap. Men, gjett hva? Noen er faktisk klare til å hoppe på og ta en runde til! (De tror fortsatt at medias vrengebilder er en speiling av virkeligheten.)
Det er nettopp det jeg frykter kan skje…
Endring av lovverket
Her er noen fakta: Norske lover har de siste årene blitt endret slik at demokratiet vårt svekkes og det blir lettere å innføre unntakstilstander under «helsekriser». Norske lover har blitt endret for å tilpasses WHOs internasjonale regler som gir dem rett til å bestemme hvilke medisiner og vaksiner som skal tas i bruk i «helsekriser». Regler som også gir dem rett til å innføre helsepass for å krysse landegrenser.
Det er ikke store kriser som skal til før myndighetene kan innføre strenge, inngripende tiltak. Og det kan være lurt å være føre var.
Steigan — den frekke velgjører
I 2021 sto vaksineringen av befolkningen på for fullt. Først de eldre og sårbare og helsearbeidere. Etterhvert kom turen til de unge. Jeg reagerte da det kom alvorlige bivirkningsmeldinger. Hvordan kunne en vaksine som forårsaket sykdom som hjertebetennelse — og til og med død — anbefales for ungdom som knapt ble syke av korona? Jeg skrev om tilfellene av hjertebetennelse for en egen hjemmeside. Pål Steigan tok artikkelen og publiserte den på steigan.no.
Jeg ble først glad. Så skjedde det en gang til. Da tok jeg kontakt og sa jeg prøvde å leve av skrivingen. Vi laget en avtale om lønn. Jeg skulle få litt for det.
Jeg er takknemlig for tilliten og for komplimentet.
Steigan har sørget for at jeg har kunnet nå ut til et større publikum med artiklene mine, om temaer som koronahåndtering, vaksiner, psykiatri, barnevern, digitale helsepass og overvåking. Dette har gitt meg erfaringen jeg har trengt for å pitche og bli publisert også i andre magasiner.
En bok
Det er arbeidet med artiklene mine om koronahåndteringen som har inspirert meg til å dykke lengre ned i problematikken. Jeg startet arbeidet med en bok. Det var enklere sagt enn gjort. Og dette arbeidet har tynget meg og fått meg til å våkne med angst og hjertebank.
Jeg har trøstet meg med at arbeidet er viktig. Vi trenger å se tilbake på de to årene vi var under nedstenging og restriksjoner, og de fire årene etterpå hvor lovverket har blitt endret og hvor standarden for hva det er greit at politikere gjør mot en befolkning har blitt senket.
Under arbeidet har jeg intervjuet mennesker som ble rammet av politikernes tiltak og restriksjoner. I 3 år har jeg snakket med mennesker — de fleste av det kritiske slaget — om hva de opplevde under koronaen og hvilke konsekvenser det fikk for dem og deres liv. Ett av målene har vært å skape en motvekt mot medias ensidige dekning av koronasaker. Jeg har utforsket temaer som vaksiner, bivirkninger, ytringsfrihet, sensur, løgn, manipulasjon, mental og fysisk helse.
Hvordan kunne befolkningen la seg bli dratt inn i ukritisk lydighet til myndighetenes kommandoer? Og hva kan vi gjøre for å hindre at det ikke skjer igjen?
Noe vakkert vokser frem
Det er temaene i min bok, hvor jeg beskriver koronaperioden i all sin grusomhet, men også de vakre tingene som vokste frem — som om ondskapen kan gjødsle guddommelige initiativ og få sannheten til å skyte frem som uskyldige knopper.
Det er disse initiativene av sannhet og sunnhet jeg håper kan være med på å skape en ny og bedre verden, med utgangspunkt i forståelsen av ondskapens natur. Men da må det tas et oppgjør. Mennesker må tørre å stå opp og ytre sin sannhet. Uten det vil vi gi stilltiende aksept til en verden som formes av teknokrater. Og det vil ikke være en menneskevennlig verden.
Det er derfor jeg vil at DU blir med i bevegelsen som forstår at korona-narrativet var en bløff, som møtes fysisk for å sørge for at det ikke skjer igjen, og som sprer viktig informasjon om hva dagens myndighetes egentlig jobber for å innføre og hvordan mennesker kan styrke seg i kampen mot et kontrollsamfunn.
***
Denne teksten går først ut til mine Substack-abonnenter. Jeg er veldig takknemlig til dem som abonnerer på Substacken min, og spesielt dem som støtter meg med et betalende medlemsskap eller på andre måter økonomisk. Det er ikke bare inspirerende, men også nyttig for å abonnere på aviser og kjøpe bøker for å få tilgang til informasjon, og også for å kunne reise rundt for å kunne dekke saker.
Boka er ferdig i mai.
Legg igjen en kommentar