(Dette er en mer personlig versjon av en artikkel som ble publisert på steigan.no, 19.12.25.)
I 6 år har jeg jobbet på skole. Gradvis har jeg trappet ned arbeidet for å kunne jobbe mer frilans med skriving og andre ting som jeg har lidenskap for. Og ja, før du rekker å spørre: jeg bryr meg også om barna og deres utvikling, men det er altfor mange ting innenfor dagens skolesystem (kanskje skolesystemet generelt) som jeg er uenig med, til at det føles verdifullt å være der. Elever som blir diagnostisert og satt på medisiner, kjønnspolitikk som blir tatt inn i undervisning før barna har begrep om hva sex og hormoner er, og hvordan kollektivets beste skal gå foran individets behov.
I løpet av denne perioden har jeg sett grepet de digitale hjelpemidlene har på våre barn. Og hvordan vi legger til rette for at det blir slik.
Det meste av undervisningen bygges opp med og rundt denne iPaden. Det er et billig alternativ til dyre lærebøker. På iPaden er det spill, farger, belønninger, distraksjoner og dopamin-rush. Den plasserer vi i hendene til barn mens hjernene deres fortsatt er i utvikling. De er ikke alltid i stand til å ta de beste avgjørelsene for seg selv.
På Aktivitetsskolen (som heter Skolefritidsordningen i alle andre deler av landet enn Oslo) kan jeg se barn sitte bøyd over iPaden i gangene med ett eller annet spill eller på sosiale medier. Det er kanskje ikke denne typen aktivitet foreldrene ser for seg at de skal delta i. Noen barn minner meg om junkier som klamrer seg til dopet sitt. De blir borte i denne verdenen.
I utkanten av skolegården står jeg og følger med de minste som spiller fotball mot slutten av skoledagen. De eldre elevene som går hjem, enser meg ikke i det de går forbi. For de har ansiktet klint opp i mobilskjermen.
Også vi som jobber på skolen har våre kommunikasjonssystemer på mobilen. I AKS-tiden sendes viktige beskjeder i en Teams-chat. Noe som gjør at man jevnlig må sjekke mobilen, og gå med den på seg til enhver tid.
Ja, jeg er enig i at det digitale dopet er et problem. Jeg klandrer ikke barna. Jeg har, som alle andre, noen ganger problemer med å legge fra meg mobilen. Det er det den er lagd for, å holde på oppmerksomheten vår, noe sosiale medie-kanaler, apper og plattformer på internett jobber beinhardt for å klare.
Begrensninger på nett
I Australia har aldersgrensen for å bruke plattformene Tiktok, Snapchat, Instagram og YouTube blitt satt til 16 år. Det høres fint ut, at de unge skal bli skjermet fra en digital verden som tar tid og fokus. Eller raner dem for sensitive personopplysninger.
Alt skal skje på mobilen, portalen til hele livet skal eksistere på den lille, rektangulære flaten. Kommunikasjonen med familie og venner, arbeid, handel, kalenderen, underholdning. Vi blir presset inn i en liten digital enhet og gjort totalt avhengige av den.
Samtidig som mer og mer av livene våre foregår på denne enheten blir muligheten vår til å bevege oss i det digitale rommet snevret inn.
Nå skal muligheten vår til å bevege oss i den digitale verdenen begrenses – gjennom legitimering med bank-id, ansikts-scanning, aldersgrenser, sensur – og samtidig skal mange, kanskje de aller fleste, av de hverdagslige tingene gjøres gjennom mobilen og på apper. Betale regninger, bestille legetime, kommunisere med skole, barnehage, jobb og familie, handle mat, se noe underholdende på kveldstid.
Denne begrensningen, sammen med avhengigheten, er en dårlig idé. Eller… det en god idé hvis du ønsker total kontroll over en befolkning. Det er en dårlig idé for oss som befolkning å gå med på det.
I Norge er aldersgrensen for bruk av sosiale medier 13 år. Regjeringen ønsker å heve den til 15, og de har støtte blant befolkningen til det. Lovforslaget ble sendt ut på høring i juli i år. Mange unge bruker i dag sosiale medier selv om de er under 13 år. Reglene vi har i dag er lette å omgå.
Verifisering gjennom ansikts-scanning og bank-id
Aldersbegrensningen på sosiale medier kan trenge verifisering. Og hva vil da være metodene? I Australia har man begynt med ansikts-scanning for å få tilgang til sosiale medie-kanaler.
Der ble det fra 10. desember ulovlig for barn under 16 år å bruke sosiale mediekanaler. Unge brukere må legitimere seg for å få tilgang. Plattformene som ikke håndhever loven risikerer en bot tilsvarende 332 millioner norske kroner.
Fem EU-land tester ut en app for ansiktsgjenkjenning, den skal lanseres i EU til neste år. Planen er at den skal erstattes av en digital identitetslommebok.
https://www.nrk.no/norge/aldersgrense-pa-sosiale-medier_-slik-kan-det-fungere-1.17604477
På nettet kan unge mennesker bli lurt til å dele sensitiv informasjon og bilder av seg selv, til noen de tror er jevnaldrende, men som egentlig gir seg ut for å være noen andre enn de er.
Da er det vel bra at det kommer noen begrensninger?
Det virker logisk og nyttig. Tenåringer er oppslukt av digitale verktøy.
Men hvorfor innfører man det i skolen, og lar det bli en så stor del av hverdagen? Det er økonomiske fordeler med å slippe å kjøpe inn skolebøker, og det er ulemper for barna som ikke får trent seg i ordentlig håndskrift, og som må sitte og stirre inn i en skjerm store deler av skoledagen. Og hvorfor tar ikke foreldre selv grep, venter med å kjøpe mobil til barna? Står av presset fra omverdenen?
Nå som problemet tilsynelatende er sklidd helt ut må myndighetene ta grep. De gjør det på sin måte. Med kontroll, ansikt-scanning og legitimering.
I Storbritannia skal digital ID nå brukes for å holde orden på den ulovlige arbeidsinnvandringen. Et problem britiske myndigheter selv har vært med på å skape.
Statsminister Keir Starmer sa dette da han lanserte planen:
«Du vil ikke kunne jobbe i Storbritannia hvis du ikke har digital ID. Det er så enkelt som det.»
Planen skal rulles ut før neste valg, altså før august 2029.
https://www.bbc.com/news/articles/clyl3lzzed2o
Et opprop mot innføringen av digital ID har fått nesten 3 millioner underskrifter. I oppropet står det at innføringen av digital ID vil være et steg mot masseovervåking og digital kontroll. Når et opprop får 100 000 underskrifter tas det opp til vurdering for diskusjon i det britiske parlamentet. 8. desember ble problemene rundt digital ID diskutert, hvor det var stor enighet blant parlamentmedlemmene rundt de negative konsekvensene av tiltaket.
Parlamentmedlem Robbie Moore stilte spørsmålet: «Who is actually in favour of these proposals, other than the Prime Minister?»
I London er det nå store demonstrasjoner mot denne planen.
https://petition.parliament.uk/petitions/730194
Vi kan tenke oss at tilgangen til visse nettsider begrenses, at man kun kan få tilgang på dem ved å legitimere seg, for eksempel med ansiktsgjenkjenning. Når mobiler og dataer er så knyttet til alt vi gjør i hverdagen, vil de fleste være avhengige av å ha tilgang på apper, nettsider og tjenester. Under Covid-19 ble digitale helsepass brukt for å kunne krysse landegrenser. EU og WHO fortsatte å jobbe med å utvikle helsepasset, selv etter at pandemien var over. Det er tydelig når man leser de internasjonale smittevernreglene at de store, globale organisasjonene ønsker å innføre et digitalt pass som skal inneholde helseopplysninger. WHO skal bestemme hvilke produkter som må til for at man får et gyldig pass.
Vi kan se på Kinas sosiale kredittsystem, og hvor effektivt det er. Gjennom overvåking og kontroll får befolkningen belønning og straff utifra oppførsel. Kameraer fanger opp handlingene deres, og de som begår regelbrudd får sosiale kredittpoeng trukket, og mister dermed privilegier. De kan nektes å reise med fly og tog, eller motta bøter.
Fysiske løsninger
Hva kan være noen av løsningene på problemet? Myndighetenes kontrolltiltak er bare en tilsynelatende løsning.
Her er noen forslag til aktiviteter. Det nytter å stå imot det digitale presset.
Først og fremst: si NEI til de digitale «løsningene» som kommer – identifisering, overvåking. Hvis du ikke kan si nei, minimér det. Benytt fysiske løsninger der du kan.
Bruk kontanter. Kontanter gjør det lettere å spare, det motvirker overvåking og sporing av hva pengene brukes til. Det er et viktig fysisk betalingsmiddel som vi må verne om.
Benytt naturen. Legg mobilen hjemme eller skru den på flymodus, mens du går i skogen. Det gjør at du slapper av og stresser ned. Å plante bena barfot på bakken gir energi til kroppen – eller å holde på en gren fra et tre, nå som det er vinter.
Reserver deg mot Digipost. All post som kommer fra det offentlige, kommer nå digitalt. Men det går an å reservere seg mot dette, og istedet motta posten fysisk. At alt skal skje digitalt legger til rette for overvåking.
Send et postkort i julen! Hvor lenge er det siden du skrev et vanlig postkort og sendte det avgårde? Å skrive en julehilsen til familie er både en hyggelig overraskelse og en måte å holde posten i gang på.
Det er viktigere, slik jeg ser det, å verdsette de fysiske løsningene, enn å «stå imot» og ha fokus på de digitale problemene.
De digitale problemene krever fysiske løsninger. Vi må ta tilbake den fysiske virkeligheten. Blikkontakten med dem vi møter på gata, de tilfeldige samtalene med de fremmede vi møter ute på bussen, på restaurant eller i butikken, jevnlige treff med mennesker som betyr noe for oss og som vi deler interesser og meninger med. Når det digitale truer med å ta over, må vi verdsette det fysiske livet. Å betale kontant er en god måte å vise at du ikke godtar at informasjon om hva du handler og hvem du er skal samles og selges videre.
Om livet skal eksistere på en flat skjerm, blir det etterhvert veldig trist. I starten er det sikkert gøy og spennende med dopamin-rush, men etterhvert vil det føles mer og mer som et fangenskap, og ikke den virkeligheten med ubegrenset frihet som den har blitt solgt inn som. Istedenfor å vente på at staten skal ta ansvar for oss, og begrense vår tilgang på nettet og kontrollere hva vi gjør, la oss selv ta ansvar og lære våre barn å ta ansvar for livet på nett og den digitale verdenen.
Nå skal jeg lukke iPaden som jeg har skrevet denne teksten på, gå hjem til kjæresten min som har tilberedt et deilig måltid mat (håper jeg)*, nyte et glass rødvin** med henne og verdsette de fysiske godene livet har å by på.
—
*Jeg fant henne på hemsen mens hun tok en blund.
**Teksten er skrevet på kveldstid, og redigert og publisert om morgenen. Jeg har ikke for vane å begynne å drikke rødvin klokken 8 om morgenen.
Legg igjen en kommentar